Kontakt
Ordfører Britt Helstad i Stortingets høring 7. november 2017 om tvangssammenslåtte kommuner. Klipp 04.50
- Jeg valgte å forholde meg til Stortingets vedtak i juni 2017, sier Britt Helstad. Hun var midtveis i sin første ordinære periode som ordfører i Bindal. I likhet med en overveldende majoritet av innbyggerne, var hun sterkt imot å annullere Bindal som selvstendig kommune.
Jostein Skage
Publisert: 29.03.2025 kl 18:50
Sist oppdatert: 06.04.2025 kl 21:58
I motsetning til Vikna og Nærøy hadde ikke Bindal inngått en intensjonsavtale med de øvrige kommunene, selv om det lå i kortene at kommunen ville bli tvunget til å gå inn i sammenslutningen, på andre siden av fylkesgrensa. Men kommunene hadde møttes. Den siste folkeavstemningen i 2018 var det to av tre bindalinger som sa nei.
Ingen var overrasket da tvangsvedtaket for Bindals del var et faktum 8. juni 2017. Alle i Solbergregjeringens nærhet hadde tilsynelatende ingen interesse av Bindal, den ensomliggende nordlandskommunen som lå mer eller mindre isolert mellom fylkesgrensa mot Trøndelag i sør og Bindalsfjorden i nord.
Etter Stortingsvalget i september begynte det å røre på seg, selv om det heller ikke var noen overraskelse for innvidde da representanter for Senterpartiet la fram et Dokument 8 forslag om å reversere tvangssammenslutende kommuner. Noen i gruppen til Krf var kommet i kvaler, noe partileder Knut Arild Hareide ikke la skjul på, i hvert fall ikke overfor Lisbeth Berg-Hansen.
Etter en høring i kommunalkomiteen 7. november, fikk Britt Helstad et klapp på skulderen. Det var en Krf-representant (Torhild Bransdal red anm.) som uttrykte forståelse for bindalingens situasjon.
- Sa du at hun hadde fått en åpenbaring? - Nei, ler Britt Helstad. Hun sa at hun hadde fått et annet syn på saken etter det jeg hadde fortalt.
Mens Leka forfektet manglende fastlandsforbindelse, var spørsmålet hvilket argument kunne Krf forsvare snuoperasjonen med? Jo, det å gjøre nordlendinger til trøndere.
- Knut Arild Hareide forsto veldig godt konsekvensene det ville få for Bindal, ved å bli en del av Trøndelag i stedet for å fortsatt tilhøre Nordland, sier Lisbeth Berg-Hansen.
Kortversjonen er at Stortinget 6. desember 2017 opphevet sitt tidligere vedtak om å innlemme Bindal og Leka i den kommende ytrenamdalkommunen.
Da vedtaket endelig ble gjort, var det enstemmig. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre bøyde av. Men så ble det bare Leka og Bindal som slapp fri. De øvrige 31 kommunene ble med videre på ferden mot ny kommunestruktur fra 1. januar 2020.
Tilhengerne for en storkommune i Bindal var i hovedsak å finne i ytre deler av kommunen, blant annet på Bindalseidet. Her markerte venstremannen Magnar Bøkestad seg som forkjemper for felles kommune.
Intensjonsavtalene som Amund Hellesø og Steinar Aspli inngikk i 2016 fikk forskjellig mottakelse i Vikna og Nærøy. Befolkninga sa nei til sammenslutning, og dermed en av kommunene som ble tvunget til å gå inn i storkommunen av Stortinget ett år senere, mens nærøyværingene sa ja, og dermed...
Jan Tore Sanner lovet frivillighet hvor kommuner ikke hindret andre å gå sammen. Bindal er ikke i vegen for noen, sa Lisbeth Berg-Hansen.
Ordfører Per Helge Johansen slapp «å vurdere» og følge sambygningen Kong Herlaug om å gå i haug om Leka enda en gang måtte kapitulere for statsmakten. Med hjelp fra Krf snudde flertallet på Stortinget 7. desember 2017, verken Bindal eller Leka skulle lenkes til Nærøy og Vikna.
Selv om sammenslåing av Vikna og Nærøy langt fra var en ny ide, satte kommunereformen til Solbergregjeringen fusjonering på kartet. Det ble klart allerede da Erna inntok regjeringskontorene høsten 2013.
