Kontakt
Tross enighet i oktober 2018, ble det like etterpå, i begge kommunestyrene, lagt opp til å bygge to idrettshaller i 2019. Hvordan kunne det bli slik?
Jostein Skage
Publisert: 16.03.2025 kl 15:40
Sist oppdatert: 06.04.2025 kl 22:22
Publisert første gang 13.11.24 Påstanden «enighet» bygde på et enstemmig arbeidsutvalg, det utøvende organet om skulle sammenføye Vikna og Nærøy. Dette med bakgrunn i advarsler om at planlagte investeringer vil kreve at Nærøysund måtte svare for en gjeldsbelastning på 1,5 milliarder kroner. Fordelt på alle nærøysundværinger, liten og stor, unge og gamle, per hode 150.000 kroner – himmelhøyt over gjeldsnivået i en sunn kommuneøkonomi. enighet i oktober 2018, ble det like etterpå, i begge kommunestyrene, lagt opp til å bygge to idrettshaller i 2019. Hvordan kunne det bli slik?
Påstanden «enighet» bygger på et enstemmig arbeidsutvalg, det utøvende forumet som skulle sammenføye Vikna og Nærøy. Dette med bakgrunn i advarsler om at planlagte investeringer vil kreve at Nærøysund måtte svare for en gjeldsbelastning på 1,5 milliarder kroner. Advarslene fra økonomene ble oversett.
Så sent som i september 2024, postulerte kommunedirektør Karl-Anton Swensen, med at det ble spredt feilaktige påstander om at idrettshallene var årsak til den begredelige kommuneøkonomien.
Ettersom kommunedirektøren må vite best, har Nærøysund gjennomgått enda verre ting siden 2020, og som har satt advarslene til arbeidsutvalget i 2018 i skyggen. De advarende pekefingre tilhørte økonomisjef Fred Moen og påtroppende kommunedirektør Hege Sørlie.
De omtykte idrettshallene, som ingen vil unnvære, fikk en tilblivelse som etterlot verkende sår, og noe som fortsatt ulmer i den ennå korte perioden Nærøysund har eksistert?
Idrettshall var et gjennomgående tema i både Vikna og Nærøy i mange år. Nærøy var det idrettslaget med, Kurth Olav Fallmyr i spissen, som pushet ny idrettshall, så langt tilbake som i 2011. Temaet var også på dagsorden i Vikna, også her var idrettslaget pådriver.
Kommunene sto imidlertid midt oppi store kostnadskrevende investeringer. Den nye Rørvik kirke skulle reises på brannruinene og utbyggingen av helsehuset var de store oppgavene. Til sammen med prislapp på over 200 millioner kroner. Ny barnehage på Austafjord til 20 millioner og tett på ni millioner som kommunal andel i varmtvannsbasseng på Rørvik.
I Nærøy var det byggingen av ny ungdomsskole og ny barneskole, med tilsvarende beløp, som fikk all oppmerksomhet.
På Rørvik ble svømmehallen renovert i 2005, mens idrettshallen var noe det ble snakket om, men ikke tatt tak i på alvor, trolig på grunn av de allerede store investeringene, slik som i Nærøy.
Men i 2017 ble det avsatt 80 millioner kroner i budsjettet for 2018. Ikke til en ny idrettshall, men for å rehabilitere den eksisterende.
Slik ble det ikke. Vedtaket om å ruste opp den eksisterende idrettshallen ble annullert i 2018. Planlegging av ny idrettshall kom i gang.
Situasjonen i Nærøy var litt annerledes. Den nedslitte idrettshallen var preget av bygningsmessige skavanker og mulighetene for livsforlengende behandling var små. Den samme stoa var svømmebassenget i. Den med tilhold i den forlatte ungdomsskolen.
- Hvert år jeg var rådmann, ble det avsatt penger, krone for krone til idrettshall og nytt svømmebasseng, sier Helge Thorsen, som tiltrådte som rådmann i Nærøy i 2016, og som takket av i august 2019.
- Knapt noe forslag til andre investeringer fikk gehør i kommunestyret. Fokus var å øke handlingsrommet ved å styrke disposisjonsfondet og bankkontoen, sier Helge Thorsen.
I 2018 pågikk planleggingen av den nye idrettshallen på Rørvik. Her ble tomtevalget et spørsmål som også måte avklares. Dette i sammenheng med at den nye hallen ble for plasskrevende, slik den ble utformet. Tomtevalget ved svømmehallen måtte oppgis.
Dermed ble alternativ II «Skoletomta» valgt. Den ble ansett som «indrefilet» i Rørvik, som flere i næringslivet hadde meldt interesse for. Da tomtespørsmålet var løst var året 2018 ved vegs ende, i hvert fall i sett med kommunale briller. Men planen for ny idrettshall var spikret og med 2019-budsjettet før racketene gikk til værs.
Slik var det også i Nærøy. Idretts- og svømmehall kom inn i økonomiplanen i 2018 og i budsjettet for 2019.
Intensjonsavtalene som Amund Hellesø og Steinar Aspli inngikk i 2016 fikk forskjellig mottakelse i Vikna og Nærøy. Befolkninga sa nei til sammenslutning, og dermed en av kommunene som ble tvunget til å gå inn i storkommunen av Stortinget ett år senere, mens nærøyværingene sa ja, og dermed...
Jan Tore Sanner lovet frivillighet hvor kommuner ikke hindret andre å gå sammen. Bindal er ikke i vegen for noen, sa Lisbeth Berg-Hansen.
Ordfører Per Helge Johansen slapp «å vurdere» og følge sambygningen Kong Herlaug om å gå i haug om Leka enda en gang måtte kapitulere for statsmakten. Med hjelp fra Krf snudde flertallet på Stortinget 7. desember 2017, verken Bindal eller Leka skulle lenkes til Nærøy og Vikna.
Tilhengerne for en storkommune i Bindal var i hovedsak å finne i ytre deler av kommunen, blant annet på Bindalseidet. Her markerte venstremannen Magnar Bøkestad seg som forkjemper for felles kommune.
Selv om sammenslåing av Vikna og Nærøy langt fra var en ny ide, satte kommunereformen til Solbergregjeringen fusjonering på kartet. Det ble klart allerede da Erna inntok regjeringskontorene høsten 2013.
