Hovedargumentet hans var at Bindal var for liten og sårbar for å møte framtida. Dette i likhet med fylkesmennene både i Nordland og Nord-Trøndelag.

Også i Gutvik var det et betydelig antall meningsfrender. Det kom til uttrykk på et aksjonsmøte på Kjella. Tilsvarende møte var også på Bindalseidet med besøk av venstrepolitikerne Bjørn Ola Holm og André N. Skjelstad. Magnar Bøkestad opplevde disse møtene som en sterk støtte til at Bindal skulle gå med i den nye kommunen lenger sør.

Ble lovet Nord-Norge regler

De distriktspolitiske virkemidlene i form av momsfritak på strøm og Nord-Norge tilleggene som Bindal nødt godene av, var blant motstandernes kronargumenter. Magnar Bøkestad hevder at det fra politisk hold ble lovet at ordningene også skulle gjelde om nordlandsgrensen ble flyttet.
Etter at Stortinget sa sitt og Bindal kunne fortsette som egen kommune ble det i 2018 holdt enda en folkeavstemning i Bindal. Der stemte 70 prosent for selvstendighet, mens ca en tredjedel av befolkningen holdt fast på å ville avvikle Bindal som egen kommune.

Ville bryte ut

Like etter folkeavstemninga tok mindretallet et initiativ til å dele Bindal i to, der målet var at Bindalshalvøya og Austra skulle bli lagt til det som ble Nærøysund kommune, og dermed bli en del av Trøndelag. Dette initiativet fikk ingen stor tilslutning.
Dette satte enda en gang søkelyset på Austra – øya som nå og da er delt mellom tre kommuner og to fylker. Her er fortsatt grensedragning et aktuelt spørsmål.

Denne oppdeling henger igjen etter fortidens båtferdsel mellom bygdene, men som nå gjøres unna langt raskere etter vegen. For den som har språkøre er det lett å oppdage nyansene i dialektene, at etter hvilken side av øya en befinner seg. Om dette også gjelder identiteten er mer tvilsomt etter tumultene i «reformårene».