Klargjør siden...
Ytre Namdal
Seksjonsheader

Kommunedirektørens orientering i mediasaken

I kommunestyremøte i Nærøysund 7. november 2024, sa kommunedirektør Karl-Anton Swensen at Namdalsavisa drev kampanje mot kommunen. Bakgrunn var intervjuene med ansatte i helsesektoren om arbeidsmiljøet og "fryktkulturen," som flere over lengre tid hadde hevdet eksisterte i kommunen.

Publisert:

Sist oppdatert: 23.04.2025 kl 21:17

Publisert første gang 15.01.25
Streaming fra kommunstyremøte i Nærøysund 7. november 2024

(1:45:17) Kommunedirektør Karl-Anton Swensen: I den siste har det vært noen medieoppslag, som har tatt litt fokus og tid i Nærøysund denne uka. NA – Namdalsavisa har definert helsekrisen i Nærøysund. Dette er et utklipp fra NA. Jeg synes det er trist. Dette har skapt dårlig stemning, og har også, som jeg ser det, hensikt å peke på syndebukker. Jeg mener at dette ligner en kampanje.

Jeg vet at det er en kampanje, og jeg har ganske grundig informasjon rundt det. Det lager seg svært negativt inntrykk av situasjonen i Nærøysund, der tidligere ansatte kommer påstander i en kontekst som svekker omdømmet til kommunen. Det er NA trykker det er, det er NA som lager overskrifter, så la det være sagt.

Det vet de som har vært i befatning med media, at man ikke har kontroll. Selv om man sier noe. Det erfares, jeg har ganske god erfaring med det også, at noen har jobbet med denne saken siden i mai i år, eller juni.

Man ser at det er trykt artikler fra mai. Man er informert om at NA jobbet med det siden juni i organisasjonen, og prøvet å få folk til å stå frem. Så ryktet har versert over tid. Lojale ledere har meldt tilbake om at de var blitt utfordret på det, og hadde ingenting å melde ut. Så det er bare litt sånn, media jobber, hvordan er det blitt når sosiale medier har overtatt så mye av vår tid. Avisene begynner å konkurrere med sosiale medier.

Jeg synes nok at her går de en høy gang. Jeg vet at avisene alltid får siste ord. Jeg har utfordret aviser før, de gjorde det på radionopplegget, der jeg mente at her burde man kanskje ha sjekket litt mer før man kommer med påstander.

Jeg skjønner at det setter seg fast i veggene. Så alltid er det sånn at journalisten får siste ord, det vet jeg, Men jeg er ikke redd for utfordringer.

Jeg ble kontaktet formelt av NA først gang 11. oktober og da hadde versert rykter og snakkiser eksternt og internt om det som har foregått. Fra tidlig i august fikk jeg første meldingen

(1:48:11) Jeg har snakket med en del folk også. Og jeg får da oversendt en mail med 15 korte påstander, som jeg blir bedt om å besvare. Jeg har jo vært borti riksmedia, jeg har vært borti VG og jeg har vært borti TV 2 og forskjellige greier.

(1:48:29) Der de står med mikrofon og sier det samme spørsmålet ti ganger. De venter til at du blir utrygg og skal gi det rette svaret. Jeg synes det her er litt søkt.

(1:48:41) Men jeg aksepterte ikke premissene, de opprinnelige premissene. Kunne overhodet ikke gjør det.

Jeg er daglig leder for den største virksomheten i Nærøysund. Jeg kan ikke legge meg ned på det nivået. Det her medførte, jeg ga tilbakemelding.

(1:49:05) Den var skriftlig. Det her medførte at man gjorde noen endringer, og at jeg fikk en innføring i hva man tenker og presser på. For når du svarer på påstander tatt ut av en sammenheng eller uten en sammenheng så vet hvert fall jeg at da tenker man å bruke det der det er hensiktsmessig.

(1:49:30) Så det er ikke sånn at du for svar (1:49:31) på akkurat påstander det sa ho og det…Det har man ikke (1:49:36) kontroll på, og når man skal lage en sånn kampanje så vet jeg hvordan man jobber. Spørsmålene har vært endret.

(1:49:43) Vart definert de enkelte saker. Spesifikke saker. Det ser jeg man har sauset litt med nå.

Det kan jeg være forberedt å orientere kommunestyret om. Det skal angivelig være en sak til. Men det står ganske trygt det.

(1:50:02) Er ikke sånn som det fremstår i dag, kan fremstå, hvert fall den som ikke har lest alt, er ikke intervjuet i artikkelen i dag. Men har sagt mye i dag. Her er det klipp og lim som overskriften fra tidligere ting.

Det er vanskelig å imøtekomme ting når det blir sånn. Jeg har ikke fått tilsvarsrett på det som jeg hevdet i avisen i dag. Vi har i en periode som jeg har gått igjennom før kommunestyret i dag, hatt en krevende periode i omstilling.

(1:50:37) Det betyr at det krevende for ansatte, det betyr at vi reduserer antall biler, vi reduserer antall goder, vi må flytte på folk, vi må omorganisere, og vi må gjøre organisatoriske tiltak for å ta ned kostnadene. Det er klart folk synes det er ubehagelig når man tidligere har øket på. Derfor tok jeg og problematiserte akkurat de her pengene i kommunestyrets sak 46-24, som var en sak der vi besluttet, og kommunestyret en stemming besluttet å gå inn for prosjektet Fra institusjon til heldøgns omsorg.

(1:51:17) Det stod veldig mye annet i den saken som vi har slitt med å klare å kommunisere. Blant annet at legekontoret ikke skulle ses på for etter prosjektet. dag. Det var vedtatt her.

Det stod også om kjøkkenet og sto mange ting. Men jeg det problematiserte at her, det er greit, kommunedirektøren han vet at han står mellom barken og veden. Han vet han er ansvarlig for hele organisasjonen.

Hvem er det som tar det ansvaret? Jeg mener å ha tatt det ansvaret. Og derfor blir jeg også utfordret på det. Så det er sånn greit at folk tenker at det er ganske sånn krevende.

Også har vi ikke 110% oversikt over alt som skjer i en så stor organisasjon til enhver tid. Vi har jobbet mye med rapportering og den type ting. Vi er ikke i mål.

(1:51:58) Så det er klart at det skjer ting i en stor organisasjon. Det vil alltid være noen utfordringer innenfor personalet. Det er derfor det vi har i egen HR-avdelingen når man jobber med disse tingene.

Jeg ba NA lese denne saken som et grunnlag. Og forholde seg til de vedtakene som stod der, også skriv det med «Skyt pianisten», «Catch 22» og disse typer tingene som kommer når man lager en kampanje. Begrepet fryktkultur har vært mye benyttet i Nærøysund kommune.

Hva da? Når jeg kom hit, det var fryktkultur her, det var fryktkultur der. Og da tenker jeg at da må vi finne ut av det. Så står det i dagens artikkel som gikk i intervjuet, som jeg klipt fra noen annet der noen har laget i overskriften, som man kanskje kan gå ned i å lese i. Jeg har aldri hevdet at det ikke eksisterer fryktkultur i Nærøysund kommune.

(1:52:57) Men det står i dagens avis i overskrift. Aldri sagt. Jeg har sagt at der vi har fryktkultur, så skal vi komme det til livs, for vi skal ikke ha fryktkultur.

Vi skal prøve å bekjempe det så langt ned mot null som mulig. Det er det jeg har sagt. Sånn blir noen ting tatt litt ut av en sammenheng.

Hva signaliserer et sånt begrep som betyr fryktkultur? Hva gjør det med kommunen? Hva gjør det med arbeidsplassen? Hva gjør det med omdømmet til kommunen? Det er ikke i tvil. Når noen sier fryktkultur, da lyser det rødt hos meg. Jeg tar det meget alvorlig.

(1:53:38) Les definisjonen fryktkultur. Og når tillitsvalgte sier at det er fryktkultur, så anser jeg i et offentlig åpent møte, der man skal ta opp sånne ting, så anser jeg det som en bekymringsmelding. Jeg kan ikke ha det sånn.

Jeg aksepterer ikke at vi skal ha fryktkultur i Nærøysund kommune. Og da må jeg håndtere og avklare. Med andre ord, jeg tar det alltid på alvor, og de som jobber rundt meg kan nok bekrefte det.

(1:54:14) Bekymringsmelding innebærer en lovpålagt aktivitetsplikt fra arbeidsgiver. Det står i Arbeidsmiljøloven. I tillegg er det understreket i reglene om internkontroll.

Det er undersøkelse og aktivitetsplikt. Jeg har gjort flere sånne prosesser for å komme til bunns. Så det å hevde at jeg tar det på alvor, den kjøper jeg ikke, og den tur jeg skal få bekreftet, så er ikke tilfeldig.

(1:54:47) Men den som stiller den type, kommer med den type påstående, må også ta ansvar for å bidra til at vi får gjort noe med det. Derfor er det naturlig at man ikke tar det i plenum. Man tar det rundt et bord.

Og så ser man hvem man kan få gjort med det. Ikke uten at det henge ut personer eller noe sånt. Men det synes jeg kommer frem.

(1:55:17) Jeg registrerer, og det har noe med kulturen å gjøre og hvordan man har jobbet, at det er utfordrende å konkretisere sånne påstander i bekymringsmeldinger. Jeg mener det har nok noe med kulturen å gjøre, hvordan man har jobbet. Noen beskriver jo at vi alle prater med alle om ting, står det jo i en av artiklene, men det er jo nettopp det vi har endret, og i hvert fall er jeg berett å endre på, der vi skal tydeliggjøre linjer i organisasjon.

Eller så tro jeg at blir komplett umulig. Medvirkning er alle pliktige til. Alle er pliktige å medvirke til et godt arbeidsmiljø.

(1:55:57) Jeg kan ikke vedta å bestemme et godt arbeidsmiljø, men jeg skal gjøre det jeg kan. Og hvis folk kommer til meg og sier at vi har behov, her har vi noen utfordringer med arbeidsmiljøet, så spør jeg hva jeg kan gjøre for å hjelpe dere. Hvordan skal vi se på de tingene? Er tiltak et eller annet som ikke fungerer eller annet. Jeg håper bare at kommunestyret ikke må være i tvil om å undersøke at undertegnede er sjaki.

(1:56:25) Og så tør jeg faktisk i det her kaoset her, å hive ut en liten påstand. Så jeg på en måte ønsker det at man skal gjøre noe med de her utfordringene. Eller ønsker man å ha de her begrepene levende? Jeg ønsker å bli kvitt de.

I så stor grad som mulig. Det er mitt. Og jeg håper og ber om å bli trodd på det.

(1:56:52) Det skumle, og det har jeg skrevet i en rapport fra noen eksterne, for å ha en objektiv tilnærming til en spesiell sak. Det kommer kanskje i den neste saken. men det kommer ikke offentlig, for det er personalforhold.

Men der står det ganske tydelig. Det skumle er at hvis en bruker gjentar generelt slike begreper, kan det fort bli en selvoppfyllende. Det var ikke mine ord.

(1:57:25) Jeg har fått en god del tilbakemeldinger de senere dager på artiklene. Både fra nær og fra fjern. Og fra en del folk som ikke kjenner til Nærøysund og har lest det her.

Og de har lest det godt. De lurer på hva det er som foregår. Jeg har fått det fra ansatte, mange ansatte, fra gruppe.

Og den negative omtalen som fremmes, og som mange ikke kjenner seg igjen i. Noen synes det er demotiverende at vi skal ha et negativt hengende over oss. For det blir generalisert for hele kommunen.

(1:58:11) Jeg oppfatter at påstandene og tidligere saker før min tid, har en del likhetstrekk. Men i hovedsak avgrenser til begrenset del av virksomheten Nærøysund kommune. Det betyr ikke at det ikke er noe i det.

Det betyr ikke at det ikke skal gjøres mer med det. Jeg vet det gjort mye. Det gjøres mer.

Og det er fremgang. Jeg erfarer at det for noen er krevende å forholde seg til å bli styrt gjennom en linje. Det er mange som oppfatter
det som krevende.

For det er ikke sånn man har praktisert det tidligere. Kommuneloven er klar på det her. Og jeg forklarte det her i min besvarelse til NA.

(1:59:05) Det kommer ikke på trykk. Det er kommunens øverste administrativ leder og skal ifølge kommuneloven lede den samle kommunale eller fylkeskommunale, ikke forhold med den kommunale administrasjonen, for den er også for fylke. Kommunestyret har løpende personalansvar for de enkelte.

Dette er nedfelt i lov. Det er ikke delegert fra kommunestyret. Det ble endret i 2020.

Inkludert oppsigelse, suspensjon, avskjeder og andre reaksjoner hvis ikke andre er fastsatt i lov. Det betyr at det er løftet ut av kommunestyret i det nye kommuneloven. Man skal ikke bruke det og misbruke det, men sånn har man gjort det for å få ryddighet i forhold til personalpolitikk.

(1:59:49) Eller løpende personaloppfølging. Kommunedirektøren skal påse at saken som legges fram for folkevalgte organer i forsvarlig utrede. Det er ikke alltid han helt klarer å ha det helt til 100%, men han forsøker der han har mulighet.

Og utredingen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for et rett vedtak. Ja, det er fullført saksbehandling Nærøysund kommune. Det er kommunedirektøren som legger frem saken.

Sånn er det. Det er ikke enkeltpersoner rundt omkring som legger frem saken. Det går gjennom kommunedirektøren.

Det står i kommuneloven at det skal gjøres. Så vi prøver å gjøre det sånn. Jeg ser at det er en del som mener noe annet.

(2:00:32) Organisering og administrasjon tillegg jo da naturlig til kommunedirektøren. Det er kommunestyret som er det øverste styret i organet i kommunen. Og det er krevende som er kommunedirektør når det registrer at det er fra enkelte en motstand og motargumentering av gjennomføringen av kommunestyrevedtak.

Det er kommunedirektørens jobb å jobbe med. Og jeg ser at vi må jobbe mer med forståelse av hva det innebærer å jobbe i en politisk styrt organisasjon. Jeg skal ærlig si at nivået blir bedre og bedre.

Det betyr at vi starter en plass. Sånn, som det er beskrevet i NA. Så er det en rekke andre arenaer. Den synes jeg var bra.

(2:01:23) Her har man laget til en oversikt over alle de arenaene som tillitsvalgte og administrasjon, og også politikere er inne i disse prosesser. Den synes jeg var oversiktlig. Det er jo jeg sjøl som skrevet den, men det var fint at den var sett opp.

(2:01:49) Ja, jeg har sagt det, i hovedsak de månedlige HTV-møter vi har, ikke i juli, men ellers har vi hatt de fleste måneder, der alle HTV blir invitert. Ikke alle er pålagt å møte, men vi har noen som er frikjøpt og de skal selvfølgelig møte for det er kommunen som lønner dem, men de som ikke er frikjøpt, og mange har et stort ansvar og lojalitet i forhold til jobben, og ser at ting av og til kan krasje. Men vi har prøvd å få lagt de til faste tidspunkt, til faste datoer, og lage en møteplan slik at folk kan planlegge.

(2:02:16) Det skrives fyldig referat fra hvert HTV-forum, og den gjennomgår kommunedirektøren som første sak i neste møte, hvis det skulle være noe uklart, slik at vi får kvittert ut. Og som jeg sa, kommunedirektør og fremst HTV, som sammen setter opp sakslista. Alle kan legge fram saker og jeg har ikke avvist en eneste saken.

(2:02:39) Kommunedirektøren er opptatt, og det er bedre om å bli trodd på, at alle ansatte i Nærøysund kommune skal ha en meningsfull jobb og trives på jobb. Det har jeg i hvert fall som en hovedmålsetning. Jeg har vært og er mottagelig for forslaget fra tillitsvalgte til bedre sammenheng der vi jobber med HTV-forum over tid.

Inntrykket mitt er at det fungerer relativt greit. Vi skal ikke være enige om alt, men vi skal diskutere det. Sist møtet, 16. november, var derfor det tok det opp, for der har vi også avklart budsjettprosess. (2:03:20) Ansatte og tillitsvalgte, det må ikke herske noen tvil. Full ytringsfrihet.

(2:03:25) Det er litt forskjell på hvor langt du kan gå som en leder i en kommune, men alle ansatte og å innbyggere har full ytringsfrihet. Og det har jeg signalisert, og det er også protokollert. Jeg har gått gjennom noen referat nå, og jeg har bedt de om å engasjere seg i det offentlige ordskiftet og sette ting på kartet.

(2:03:47) De fleste på HTV ønsker en løpende dialog med kommunedirektøren. Døra min har vært er åpen og jeg er tilgjengelige for møter og avklaringer. Jeg tror de fleste vil si at vi er ganske kjappe å respondere og legge opp til det.

Og så er det forståelig at ansatte føler usikkerhet i omstillingen. Det har jeg sagt tidligere, og har full forståelse for, for du setter ikke med alle informasjonen, du setter ikke med oversikten. Vi må selvfølgelig bli bedre.

(2:04:16) Vi har fokus på det, vi prøver å bli bedre, vi må bli bedre. Vi må aldri gi oss på å bli bedre på det. Det er veldig greit hvis du får noen konkrete ting der det ikke fungerer.

(2:04:29) Alle parter kan bli bedre på samhandling, og da sier jeg alle parter. Jeg har bestemt meg for å ta en ny intern runde på hva vi kan gjøre for å bli bedre fra arbeidsgiversiden. Jeg er genuint opptatt av å benytte partsamarbeidet.

(2:04:49) Ellers hadde jeg sannsynligvis ikke jobbet i en kommune, for der har hovedtillitsvalgte, de har avtaleverket, der står det sterkt, veldig sterkt. Mange kommuner lykkes når de bruker avtaleverket på den måten det er tenkt. Det krever profesjonalitet, jeg mener det avgjør at vi skal løkkes i omstillingene og endringene i kommunen.

(2:05:14) Og så må jeg bare si at det er beklagelig hvis noen føler seg arrestert. Det kan godt hende kommunedirektøren blir engasjert i diskusjonene, for det er interessant å diskutere og få frem uenigheter. Men det har i hvert fall aldri vært min hensikt å arrestere noen som helst.

(2:05:39) Så er jeg generelt disponibel for media. Det vet vi. også for å besvare kritikkverdige forhold.

Det er også det jeg peka på mitt svar til NA. Men jeg må stille noen krav. Og jeg synes det er krevende når det blir klipp og lim og tas ut av en sammenheng, det var akkurat det jeg advarte og skrev til de på.

Og man sauser sammen skitt og kanel. Det er et uttrykk som i hvert fall er kjent til nordpå. Det er til dels dårlig dokumenterte påstander, vil jeg si, når man kan få lov å si hvem man syns om en person.

(2:06:17) Det er sikkert godt og flott det, og jeg tåler ganske mye. Men blanding av fakta og påstander i sum svekker omdømme. Så jeg tenkte jeg skulle bare gi dere en liten innføring fra mitt ståsted, hvordan dette har vært opplevd, og hvordan det har vært å jobbe også innenfor disse tingene.

(2:06:41) Så ordfører, da er jeg ferdig. Takk skal du ha, kommunedirektør.

Jeg tenker vi åpner for kommentarer og spørsmål både i forhold til den. Hvis det er noen som har noen spørsmål, det er det som har vært lagt frem i forhold til budsjett før møtet ble satt og likeledes til orienteringen som kom nå, men før jeg åpner for det så ønsker jeg ordfører å si litt i forhold til den saken som vi den saken som vi kom på nå.(2:07:23)

Demokrati Vis flere

Ytringsfriheten gjelder fullt ut

– Selvsagt skal både offentlig ansatte og tillitsvalgte kunne kommentere saker i egen kommune eller egen arbeidsplass som de er opptatte av eller har en mening om, sier Trond Ellefsen, leder for arbeidstakerorganisasjonen Delta.

Rallkattlia - en plass for både Oluf og en demokratiforkjemper

Rallkattlia - en plass for både Oluf og en demokratiforkjemper

Om du trodde at Rallkattlia bare eksisterte i universet til forfatter Arthur Arntzen? Da har du tatt tatt feil. Så vel Statens Kartverk, som vegkartet til Gratangen kommune kan dokumentere det.

Ordfører Amund Hellesøs om kommunestyrets kollektive ansvar for kommunedirektøren

Kommunestyret i Nærøysund 7. november 2024

Ordfører Amund Hellesøs om kommunestyrets kollektive ansvar for kommunedirektøren

- Vi har arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det ivaretas av kommunestyret, mens ordføreren har det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren, sa ordfører Amund Hellesø, da han åpnet for innlegg etter kommunedirektørens orientering om "mediesaken".

Hvor går grensen...

«Ulikhet for loven»

Kommentar

«Ulikhet for loven»

Alle vet at det er forskjell på «Jørgen Hattemaker og Kong Salamo». Sånn er det ikke i Norges Lover, eksempelvis verken i Grunnloven §100, kommuneloven, forvaltningsloven, eller arbeidsmiljøloven.

Lokalpolitikken på autopilot

Merete Lervåg, Ap: Hvor lav valgdeltakelse kan vi godta og fortsatt kalle dette et demokrati?

Da ingen sa noe!

Hvor går grensen mellom personalansvaret for kommunedirektøren, og kommunestyrets rett og plikt til å uttrykke meninger om det som blir framført i det viktigste politiske organet i kommunen?

Fryktkultur Vis flere

Digitalt nettverk for VARSLINGHELTENE

Digitalt nettverk for VARSLINGHELTENE

– Jeg vil hjelpe dem som står i det samme som jeg har gjort. Jeg opplevde å være så alene. Ingen snakket med meg. De som er utsatt for fryktkultur trenger å vite at de ikke er alene.

Ordfører Amund Hellesøs om kommunestyrets kollektive ansvar for kommunedirektøren

Kommunestyret i Nærøysund 7. november 2024

Ordfører Amund Hellesøs om kommunestyrets kollektive ansvar for kommunedirektøren

- Vi har arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det ivaretas av kommunestyret, mens ordføreren har det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren, sa ordfører Amund Hellesø, da han åpnet for innlegg etter kommunedirektørens orientering om "mediesaken".

Hvor går grensen...

En trussel mot arbeidslivet og samfunnet

Fryktledelse og fryktkultur

I det norske arbeidslivet ser vi en økende tendens til at dyktige, engasjerte ansatte velger å forlate jobbene sine. De orker ikke lenger å være en del av et system preget av fryktledelse og fryktkultur.

For passiv håndtering av varslingssaker

Forsvaret av varslerinstituttet handler grunnleggende sett om ytringsfrihet vår i arbeidslivet. Det handler om retten til å si fra om alvorlige feil man observerer mens man er på jobb.

Kommunedirektørens orientering i mediasaken

I kommunestyremøte i Nærøysund 7. november 2024, sa kommunedirektør Karl-Anton Swensen at Namdalsavisa drev kampanje mot kommunen. Bakgrunn var intervjuene med ansatte i helsesektoren om arbeidsmiljøet og "fryktkulturen," som flere over lengre tid hadde hevdet eksisterte i kommunen.

DEL 6 Fryktkultur gjennom ett år

Fryktkultur bare løse påstander?

Med utgangspunkt i det politiske miljøet, har ytrenamdal.no forsøkt å trekke en linje gjennom den omtalte fryktkulturen i Nærøysund kommune. I desember 2024 var det kun tre personer som hadde problematisert «fryktkultur» i et offentlig forum i Nærøysund: Kommunedirektøren, Steinar Aspli...