Kontakt
I fem foregående artikler har ytrenamdal.no forsøkt å trekke en linje gjennom den omtalte fryktkulturen i Nærøysund kommune, med utgangspunkt i det politiske miljøet. Ved å gjøre avskrift av det talte ord i kommunestyremøter og artikler i Ytringen og Namdalsavisa. Dette er det nærmeste ytrenamdal.no har kommet autentiske kilder.
Jostein Skage
Publisert: 15.03.2025 kl 10:00
Sist oppdatert: 03.04.2025 kl 18:15
Publisert første gang 04.12.24 Om det ikke har framkommet så mye substans i denne serien, er det med unntak av presisjonsnivået i Nærøysund kommune. Kommunedirektøren sier, ifølge Namdalsavisa 29.august: «Fakta for meg er kommunestyrevedtakene. Ta fram protokollen og se på vedtakene er. Det avklarer mye. Min rolle er å gjennomføre det kommunestyret har sagt».
Per dato er det tretten måneder siden kommunestyret vedtok «Kommunedirektøren skal innen 1. februar 2024, fremme en sak for kommunestyret om hvilke konkret tiltak som må gjøres og hva som er tenkt gjort for å bedre arbeidsmiljøet i kommunen, og at arbeidsmiljøutvalget involveres i dette arbeidet».
Ytrenamdal.no kom så smått i gang i september/oktober i år. Det var helt tilfeldig at vi oppdaget forslaget som Steinar Aspli la fram på vegne av Senterpartiet, Høyre og SV, da vi søkte i opptaket fra det konstituerende kommunestyremøte 31.10.2023. Der var også innleggene til kommunedirektøren og Sture Karlsen. Det ga ideen til serien om fryktkultur.
Om mye er usikkert, så er det et faktum at det hersket fryktkultur i Nærøysund før Karl-Anton Swensen tiltrådt før jul i 2022. Det gjentar Swensen flere ganger i sin orientering til kommunestyret.
Om fryktkultur har forkommet siden, er mer uklart. Det han sier: Hvis det er fryktkultur i Nærøysund kommune, det vil han ta svært alvorlig. Det forbeholdet gjentar han gang på gang.
Det er kun tre personer som har problematisert «fryktkultur» i et offentlig forum i Nærøysund: Kommunedirektøren, Steinar Aspli og Sture Karlsen. Om det er flere, er vår research mangelfull. Derimot er det mange som har omtalt følgene av «påstått» fryktkultur, for eksempel at det svekker kommunens omdømme.
Også hovedverneombudene har blitt trukket inn, «de kjenner seg ikke igjen i påstandene som har kommet fram i media».
Politikerne har til og med uttrykt bekymring for den interne kommunikasjonen mellom tillitsvalgte og deres medlemmer. Ordføreren vil ha en gjennomgang av dette emnet.
Det framkom ikke av Ytringens artikkel om ordføreren eller andre uttalte seg om en slik undersøkelse kunne bli oppfattet som om kommunen ønsket å kontrollere lojaliteten til de ansatte, eller ville påvirke ansattes rett til det frie ord, altså ytringsfriheten.
Til slutt i Ytringens referat fra formannskapsmøtet, «Vi er avhengige av at det skal fungere, sa Swensen, som mener at man kanskje må ha hjelp utenfra for å få laget et system som kan få ting til å gli».
Tema fryktkultur i Nærøysund er ikke uttømt.
– Jeg vil hjelpe dem som står i det samme som jeg har gjort. Jeg opplevde å være så alene. Ingen snakket med meg. De som er utsatt for fryktkultur trenger å vite at de ikke er alene.
- Vi har arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det ivaretas av kommunestyret, mens ordføreren har det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren, sa ordfører Amund Hellesø, da han åpnet for innlegg etter kommunedirektørens orientering om "mediesaken". Hvor går grensen...
I det norske arbeidslivet ser vi en økende tendens til at dyktige, engasjerte ansatte velger å forlate jobbene sine. De orker ikke lenger å være en del av et system preget av fryktledelse og fryktkultur.
Forsvaret av varslerinstituttet handler grunnleggende sett om ytringsfrihet vår i arbeidslivet. Det handler om retten til å si fra om alvorlige feil man observerer mens man er på jobb.
I kommunestyremøte i Nærøysund 7. november 2024, sa kommunedirektør Karl-Anton Swensen at Namdalsavisa drev kampanje mot kommunen. Bakgrunn var intervjuene med ansatte i helsesektoren om arbeidsmiljøet og "fryktkulturen," som flere over lengre tid hadde hevdet eksisterte i kommunen.
Med utgangspunkt i det politiske miljøet, har ytrenamdal.no forsøkt å trekke en linje gjennom den omtalte fryktkulturen i Nærøysund kommune. I desember 2024 var det kun tre personer som hadde problematisert «fryktkultur» i et offentlig forum i Nærøysund: Kommunedirektøren, Steinar Aspli...
Når loven sier en ting, og virkeligheten er enn annen, henger ikke lov og praksis sammen. Da forekommer det at klagesaker blir liggende uløste. Selv med Statsforvalteren innkoblet. Det betyr ikke at pasientene skal unnlate å kreve sin rett. Noen ganger fører det til endringer.
- Vi kan ikke skaffe mobildekning i Skrøyvdalen, om vi så ville. Kravet er at en offentlig instans må ta initiativet, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Kjøpmann, tidligere ordfører, Bjarne Krekling, Foldereid og Asbjørn Moe fra Nærøy, levde som skoggangsmannsliv fra september 1944 til i februar 1945.
Salg av DPS-bygget skulle skaffe penger i en fart til den slunkne kommunekassen i Nærøysund. Det kommunestyret ikke visste, var at salget kunne drøye i åtte år. Dette på grunn av klausuler, som kommunedirektøren ikke fortalte noe om, da de overlot til ham å forberede salget.
