Første gang publisert 31.10.24
Tilfeldighetene ville det til at Sv-politiker Runnbjørg Bremset Hansen kom i prat med arkitekten og pådriveren for kommunereformen, kommunalminister Jan Tore Sanner på årsmiddagen til Norges Bank i 2014. Samtaleemne ble kommunereformen.

Nei, de ble ikke enige. Straks hun var kommet heim, skrev hun en debattartikkel i Dagbladet «Bedreviternes sammenslåingsplaner».

Den statlige kverna malte jevnt og trutt, stortingspolitikerne veide for og imot og løypa for reformen ble lagt.

Venstre fikk en nøkkelrolle

I denne prosessen fikk Andre Skjelstad en framtredende rolle, som medlem for Venstre i Kommunalkomiteen. Nord-Trøndelag Venstre trakk nemlig vinnerloddet i 2013 da Skjelstad fikk tildelt utjevningsmandatet til Venstre. Også i 2017 og 2022 valgene, gjentok fylkespartiet suksessen, med stemmetallene 1.758 og 1.557. Skjelstad ble derfor en erfaren stortingspolitiker.

Fram til at Stortinget, 8. juni 2017, banket igjennom reformen, hadde det pågått døgnkontinuerlige møter, hvor også nye grenser for fylkene (regionreformen) ble trukket inn. I utbytte for at for eksempel Buskerud, Akershus og Østfold skulle spleises, fikk Skjelstad støtte til for eksempel kommunesammenslåingen i Ytre Namdal, hvor også Leka og Bindal ble med i dragsuget.

Slapp ut av garnet

Et halvt år senere, 7.12.2017, kunne Leka og Bindal til stor jubel smette ut av garnet. Bindalingene ble ikke trøndere ved et trylleslag. Lenger vest kunne lekværingene trekke pusten, etter å ha vært utsatt for det samme traumaet som 1200 år tidligere. En særlig grunn til å puste ut, var ordfører Per Helge Johansen, i tilfellet han hadde overveide å følge sin sambygnings eksempel, Kong Herlaug, som gikk i haug på Skei etter å ha tapt for statsmakten.

Nærøy sa ja – Vikna nei

De rådgivende folkeavstemningene 12. september 2016 ga flertall for fusjonen med 67,9 prosent i Nærøy, mens 30 prosent sa nei. I Vikna ble resultatet det motsatte, 69 prosent sa nei, 30 prosent ja. Oppmøte i Nærøy var 47 prosent, i Vikna deltok litt flere, nesten halvparten av de stemmeberettigede.

Det var altså ikke selvsagt at politikerne i Nærøy og Vikna, nyttårskvelden 31.12.2017, måtte innstille seg på at et tvangsekteskap skulle skje fyllest om to år. Det til tross for at alle, fra høyre til venstre, da som nå, er kompromissløse motstandere av tvangsgifting.

Var ja, men stemte nei

- Jeg stemte nei i folkeavstemningen, men var for at Nærøy og Vikna skulle gå samme. Årsaken var at utredningen vi skulle ta stilling, ikke holdt mål. Blant annet manglet plan for organisering av helse i den nye kommunen. Jeg vet om mange andre resonerte på samme måte. Utredningen var et makkverk, sier varaordfører Terje Settenøy.

På denne tida var han ikke innvalgt i kommunestyret. Det ble han først i 2019, som representant for Fremskrittspartiet i Nærøysund.

- De to årene fra at Stortinget vedtok sammenslutningen til den skulle iverksettes, Var det for kort tid?

- Jeg mener det hadde vært fordelaktig med bedre tid, ettersom det ikke ble mulig å forberede Nærøysund på en bedre måte. Det viser erfaringene, sier Terje Settenøy.

Hadde det vært opp til de folkevalgte, ville forkjemperne i Nærøy neppe ha kommet til å trenge seg på motvillige viknværinger.

Ingen tid å miste

Det var derfor bare tiden og vegen for å kunne spleise øya og landet innenfor. Optimistene i den sammenheng var neppe i flertall. Fortidens feider tilsa at dette ikke ville bli gjort i en håndvending. Men ekstra penger og velvillig bistand fra datidens fylkesmannsembete, trodde kanskje ja-folka at det likevel skulle la seg gjøre. Noe annet var ikke å håpe på, stortingsflertallet hadde sagt sitt.

På et felles kommunestyremøte ble det enighet om navnet. Der ble fellesnemda opprettet med 22 medlemmer fra hver kommune, som et slags felles kommunestyre, samt en arbeidsgruppe med tilsvarende rolle som et formannskap.

Hvem skulle styre?

Senere på dagen ble de 44 utvalgte samlet for første gang. Under høytrykk og stigende temperatur ble nærøyordfører Steinar Aspli valgt som leder i egenskap av å lede den største kommunen. Ordfører i Vikna, Amund Hellesø, fikk vervet som leder for arbeidsutvalget, fordi arbeiderpartiet hadde flest medlemmer i forsamlingen. Men langt nær uten sverdslag. Og det viste seg å bære bud om det som ventet dem innen 1.januar 2020.

Hvor skulle kommunesenteret ligge?

Innimellom alt som foregikk de knape to årene, ble det såkalte «Namsos-møtet», en milepæl. Det gikk over to dager, og avsluttet med fredsslutningen: Senterfunksjoner som skulle ligge på Kolvereid, henholdsvis Rørvik.

Før den tid var Hege Sørlie blitt engasjert som prosjektleder for prosessen som ubønnhørlig tikket mot deadline. Da som den første kommunedirektøren i Nærøysund, det år 2020.

Fram til da, var noe som skapte spesielt mye hodebry på begge sider av sundet, bygging av idrettshaller.

Kilder Stortinget.no, Valg.no, Namdalsavisa.no, Dagbladet.no og nrk.no