Kontakt
Selv om sammenslåing av Vikna og Nærøy langt fra var en ny ide, satte kommunereformen til Solbergregjeringen fusjonering på kartet. Det ble klart allerede da Erna inntok regjeringskontorene høsten 2013.
Jostein Skage
Publisert: 16.03.2025 kl 15:40
Sist oppdatert: 06.04.2025 kl 22:19
Første gang publisert 31.10.24 Tilfeldighetene ville det til at Sv-politiker Runnbjørg Bremset Hansen kom i prat med arkitekten og pådriveren for kommunereformen, kommunalminister Jan Tore Sanner på årsmiddagen til Norges Bank i 2014. Samtaleemne ble kommunereformen.
Nei, de ble ikke enige. Straks hun var kommet heim, skrev hun en debattartikkel i Dagbladet «Bedreviternes sammenslåingsplaner».
Den statlige kverna malte jevnt og trutt, stortingspolitikerne veide for og imot og løypa for reformen ble lagt.
I denne prosessen fikk Andre Skjelstad en framtredende rolle, som medlem for Venstre i Kommunalkomiteen. Nord-Trøndelag Venstre trakk nemlig vinnerloddet i 2013 da Skjelstad fikk tildelt utjevningsmandatet til Venstre. Også i 2017 og 2022 valgene, gjentok fylkespartiet suksessen, med stemmetallene 1.758 og 1.557. Skjelstad ble derfor en erfaren stortingspolitiker.
Fram til at Stortinget, 8. juni 2017, banket igjennom reformen, hadde det pågått døgnkontinuerlige møter, hvor også nye grenser for fylkene (regionreformen) ble trukket inn. I utbytte for at for eksempel Buskerud, Akershus og Østfold skulle spleises, fikk Skjelstad støtte til for eksempel kommunesammenslåingen i Ytre Namdal, hvor også Leka og Bindal ble med i dragsuget.
Et halvt år senere, 7.12.2017, kunne Leka og Bindal til stor jubel smette ut av garnet. Bindalingene ble ikke trøndere ved et trylleslag. Lenger vest kunne lekværingene trekke pusten, etter å ha vært utsatt for det samme traumaet som 1200 år tidligere. En særlig grunn til å puste ut, var ordfører Per Helge Johansen, i tilfellet han hadde overveide å følge sin sambygnings eksempel, Kong Herlaug, som gikk i haug på Skei etter å ha tapt for statsmakten.
De rådgivende folkeavstemningene 12. september 2016 ga flertall for fusjonen med 67,9 prosent i Nærøy, mens 30 prosent sa nei. I Vikna ble resultatet det motsatte, 69 prosent sa nei, 30 prosent ja. Oppmøte i Nærøy var 47 prosent, i Vikna deltok litt flere, nesten halvparten av de stemmeberettigede.
Det var altså ikke selvsagt at politikerne i Nærøy og Vikna, nyttårskvelden 31.12.2017, måtte innstille seg på at et tvangsekteskap skulle skje fyllest om to år. Det til tross for at alle, fra høyre til venstre, da som nå, er kompromissløse motstandere av tvangsgifting.
- Jeg stemte nei i folkeavstemningen, men var for at Nærøy og Vikna skulle gå samme. Årsaken var at utredningen vi skulle ta stilling, ikke holdt mål. Blant annet manglet plan for organisering av helse i den nye kommunen. Jeg vet om mange andre resonerte på samme måte. Utredningen var et makkverk, sier varaordfører Terje Settenøy.
På denne tida var han ikke innvalgt i kommunestyret. Det ble han først i 2019, som representant for Fremskrittspartiet i Nærøysund.
- De to årene fra at Stortinget vedtok sammenslutningen til den skulle iverksettes, Var det for kort tid?
- Jeg mener det hadde vært fordelaktig med bedre tid, ettersom det ikke ble mulig å forberede Nærøysund på en bedre måte. Det viser erfaringene, sier Terje Settenøy. Hadde det vært opp til de folkevalgte, ville forkjemperne i Nærøy neppe ha kommet til å trenge seg på motvillige viknværinger.
Det var derfor bare tiden og vegen for å kunne spleise øya og landet innenfor. Optimistene i den sammenheng var neppe i flertall. Fortidens feider tilsa at dette ikke ville bli gjort i en håndvending. Men ekstra penger og velvillig bistand fra datidens fylkesmannsembete, trodde kanskje ja-folka at det likevel skulle la seg gjøre. Noe annet var ikke å håpe på, stortingsflertallet hadde sagt sitt.
På et felles kommunestyremøte ble det enighet om navnet. Der ble fellesnemda opprettet med 22 medlemmer fra hver kommune, som et slags felles kommunestyre, samt en arbeidsgruppe med tilsvarende rolle som et formannskap.
Senere på dagen ble de 44 utvalgte samlet for første gang. Under høytrykk og stigende temperatur ble nærøyordfører Steinar Aspli valgt som leder i egenskap av å lede den største kommunen. Ordfører i Vikna, Amund Hellesø, fikk vervet som leder for arbeidsutvalget, fordi arbeiderpartiet hadde flest medlemmer i forsamlingen. Men langt nær uten sverdslag. Og det viste seg å bære bud om det som ventet dem innen 1.januar 2020.
Innimellom alt som foregikk de knape to årene, ble det såkalte «Namsos-møtet», en milepæl. Det gikk over to dager, og avsluttet med fredsslutningen: Senterfunksjoner som skulle ligge på Kolvereid, henholdsvis Rørvik.
Før den tid var Hege Sørlie blitt engasjert som prosjektleder for prosessen som ubønnhørlig tikket mot deadline. Da som den første kommunedirektøren i Nærøysund, det år 2020.
Fram til da, var noe som skapte spesielt mye hodebry på begge sider av sundet, bygging av idrettshaller.
Kilder Stortinget.no, Valg.no, Namdalsavisa.no, Dagbladet.no og nrk.no
Intensjonsavtalene som Amund Hellesø og Steinar Aspli inngikk i 2016 fikk forskjellig mottakelse i Vikna og Nærøy. Befolkninga sa nei til sammenslutning, og dermed en av kommunene som ble tvunget til å gå inn i storkommunen av Stortinget ett år senere, mens nærøyværingene sa ja, og dermed...
Jan Tore Sanner lovet frivillighet hvor kommuner ikke hindret andre å gå sammen. Bindal er ikke i vegen for noen, sa Lisbeth Berg-Hansen.
Ordfører Per Helge Johansen slapp «å vurdere» og følge sambygningen Kong Herlaug om å gå i haug om Leka enda en gang måtte kapitulere for statsmakten. Med hjelp fra Krf snudde flertallet på Stortinget 7. desember 2017, verken Bindal eller Leka skulle lenkes til Nærøy og Vikna.
Tilhengerne for en storkommune i Bindal var i hovedsak å finne i ytre deler av kommunen, blant annet på Bindalseidet. Her markerte venstremannen Magnar Bøkestad seg som forkjemper for felles kommune.
Når loven sier en ting, og virkeligheten er enn annen, henger ikke lov og praksis sammen. Da forekommer det at klagesaker blir liggende uløste. Selv med Statsforvalteren innkoblet. Det betyr ikke at pasientene skal unnlate å kreve sin rett. Noen ganger fører det til endringer.
- Vi har arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det ivaretas av kommunestyret, mens ordføreren har det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren, sa ordfører Amund Hellesø, da han åpnet for innlegg etter kommunedirektørens orientering om "mediesaken". Hvor går grensen...
- Vi kan ikke skaffe mobildekning i Skrøyvdalen, om vi så ville. Kravet er at en offentlig instans må ta initiativet, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Kjøpmann, tidligere ordfører, Bjarne Krekling, Foldereid og Asbjørn Moe fra Nærøy, levde som skoggangsmannsliv fra september 1944 til i februar 1945.
Salg av DPS-bygget skulle skaffe penger i en fart til den slunkne kommunekassen i Nærøysund. Det kommunestyret ikke visste, var at salget kunne drøye i åtte år. Dette på grunn av klausuler, som kommunedirektøren ikke fortalte noe om, da de overlot til ham å forberede salget.