Publisert første gang 27.10.24
Da var det ganske annet i oppløpet til tvangsekteskapet mellom de fire kommunene Gravvik, Foldereid, Kolvereid og Nærøy, og lenge etterpå. Hederskronede høvdinger og forsvarere av lokalsamfunn sto på barrikadene mot sentralisering og tap av innflytelse. Og mange fikk rett – utviklingen gikk i revers. Hva hadde skjedd om kommunene hadde fått leve videre?

Utviklingen skjebnebestemt?

Sett i bakspeilet ville utviklingen valset over grendeskoler, aldersheimer, postkontorer og annet som forduftet. En ting er sikkert, de visste hva de hadde. Også hva som hadde skjedd forut. Fraflytting, nedlagte skoler, og alt annet utviklingen rundt dem førte med seg. Altså en kamp mot vindmøller?

Heller ikke før i tiden var man alltid seg selv nok. Regionalt samarbeid ble et mantra. Kystgruppen, med Flatanger på laget, etterfulgte Samarbeidsnemda i Ytre-Namdal med Kolvereidmannen, Jakob Paulsen som primus motor. I deres forslag var alltid rubrikken «Motivering» - en tydelig beskjed om hva som kunne oppnås om saken vant gehør.

Bare menn?

Nei, men i mindretall. Blant kvinnene i styre stell var ordfører i Foldereid, senere trygdesjef Randi Breivik. Helga Wennevik var i en årrekke medlem i kommunestyrene i Kolvereid og Nærøy. I den nye kommunen hadde hun jobben som biblioteksjef. Begge ble lyttet til. Etter hvert meldte det seg flere og flere kvinner i tråd med utviklingen ellers.

«Motivering»

Om «motivering» hadde blitt med videre i det kommunale vokabularet, ville kanskje saksbehandlere blitt nødt til å gi mer konsentrerte framstillinger. Muligens ville de folkevalgte hatt det noe enklere å skille mellom det viktige og det mindre viktige i den omfangsrike prosaen som blir servert? Ettersom de digitale dokumentene er uten begrensninger i omfang, og dessuten mulighetene som «klipp og lim» gir, blir det alltid flere hundre sider, ikke sjelden 1000 sider lesestoff, til ett eneste formannskapsmøte. Er dette den enkle forholdsregelen for ikke å ta med alle forbehold og formaliteter – dermed forminske risikoen for kritikk fra oven?

Klart språk

Jakob Paulsen og hans likesinnede hadde neppe hensynet til formalia forrest i skallen. Dessuten, om tema «klart språk» skulle komme på kompetanseplanen i Nærøysund, la seniorkonsulent Roy Ottesen bestige kateteret. Erfaringene tilsier at de folkevalgte også behøver å kunne velge mellom alternative løsninger.

Mye gnager

I ballasten til nyvinningen Nærøysund ligger det mange utkjempede slag å gnager. Plassering av Ytre Namdal Videregående skole på Rørvik, ikke Kolvereid. Flyplassen ble bygd på Ryum, ikke på Sandhalsen. Kongen befalte at Kolvereid skulle få bystatus - dog landets minste. Vinmonopolet mente at dette betinget polutsalg, noe som oppveide de tidligere smertefulle tapene på landsiden av Nærøysundet.

På den andre siden ble Nærøy og Vikna Fellesvassverk, og bruprosjektene, feiret i samarbeidets ånd.

Hva nå?

Om det ikke er genetiske variabler som gjør seg gjeldende, er det vett og forstand som kan gi en balansert og allmenn akseptert utvikling. Blir likevel andre og tredje generasjoner av «seierherrer» og «tapere», fra de forgagne konflikter, toneangivende?

Vår alles, nå salige Johan Eliassen, sa en gang i en diskusjon om Namdalsavisas lokalkontor i Ytre Namdal: «Eg har ein tanke og ein mistanke. Og det kan ingen ta i frå meg».