Kontakt
I forbindelse med flere artikler i Namdalsavisa kom på nytt fryktkultur på dagsorden i det politiske miljøet i Nærøysund kommune. I sin orientering til kommunestyret 7. november gjorde kommunedirektøren rede for sitt syn på påstandene om fryktkultur i kommunen.
Jostein Skage
Publisert: 15.03.2025 kl 09:55
Sist oppdatert: 03.04.2025 kl 18:24
Publisert første gang 04.12.24 Avskrift av opptak av kommunestyremøte 7. november 2024 Kommunedirektør Karl-Anton Swensen Tidskode 1.52.27- 1.55.10
Kommunaldirektør Karl-Anton Swensen:
Begrepet fryktkultur var mye benyttet i Nærøysund kommune. Det var det da jeg kom hit, Det var fryktkultur her og fryktkultur der. Da tenker jeg at det må vi finne ut av det
Det står i dagens artikkel, som ikke er et intervju med meg, men klipt fra noe annet og noen har laget en overskrift som man kan gå nede å lese.
Jeg har aldri hevdet at det ikke har eksistert fryktkultur i Nærøysund kommune. Jeg har sagt, finnes det fryktkultur skal vi komme det til livs. Vi skal prøve å bekjempe det ned mot null som mulig, det er det jeg har sagt. Sånn blir ting tatt ut av en sammenheng.
Hva signaliserer det når et sånt begrep blir brukt, hva gjør det med kommunen, arbeidsplasser og omdømmet til kommunen?
Jeg er ikke i tvil. Når noen nevner fryktkultur, lyser det rødt hos meg. Jeg tar det meget alvorlig, leser definisjonen fryktkultur.
Og når tillitsvalgte sier fryktkultur, så anser jeg det i offentlige møter, som ei bekymringsmelding, aksepterer ikke at vi skal ha fryktkultur i Nærøysund kommune, og da må jeg håndtere og avklare det.
Med ande ord, jeg tar det alltid på alvor, de som jobber i nærheten av meg kan nok bekrefte det.
Ei bekymringsmelding innebærer en lovpålagt aktivitetsplikt fra arbeidsgiver. Det står i arbeidsmiljøloven. I tillegg er det understreket i reglene om internkontroll, vi har undersøkelse og aktivitetsplikt for slike typer prosesser.
Det har jeg gjort flere typer i prosesser for å komme til de til bunns. Så det å hevde at jeg ikke tar det på alvor, kjøper jeg ikke for jeg vet at det ikke er tilfellet.
Den som kommer med den slags påstander, må også ta ansvar og bidra til at vi får gjort noe med det.
Det er derfor naturlig at man ikke tar det plenum, man tar det rundt et bord og så ser en hva en kan få gjort noe med det.
Jeg er ikke ute etter å henge ut personer eller noen som helst.
– Jeg vil hjelpe dem som står i det samme som jeg har gjort. Jeg opplevde å være så alene. Ingen snakket med meg. De som er utsatt for fryktkultur trenger å vite at de ikke er alene.
- Vi har arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det ivaretas av kommunestyret, mens ordføreren har det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren, sa ordfører Amund Hellesø, da han åpnet for innlegg etter kommunedirektørens orientering om "mediesaken". Hvor går grensen...
I det norske arbeidslivet ser vi en økende tendens til at dyktige, engasjerte ansatte velger å forlate jobbene sine. De orker ikke lenger å være en del av et system preget av fryktledelse og fryktkultur.
Forsvaret av varslerinstituttet handler grunnleggende sett om ytringsfrihet vår i arbeidslivet. Det handler om retten til å si fra om alvorlige feil man observerer mens man er på jobb.
I kommunestyremøte i Nærøysund 7. november 2024, sa kommunedirektør Karl-Anton Swensen at Namdalsavisa drev kampanje mot kommunen. Bakgrunn var intervjuene med ansatte i helsesektoren om arbeidsmiljøet og "fryktkulturen," som flere over lengre tid hadde hevdet eksisterte i kommunen.
Med utgangspunkt i det politiske miljøet, har ytrenamdal.no forsøkt å trekke en linje gjennom den omtalte fryktkulturen i Nærøysund kommune. I desember 2024 var det kun tre personer som hadde problematisert «fryktkultur» i et offentlig forum i Nærøysund: Kommunedirektøren, Steinar Aspli...
Når loven sier en ting, og virkeligheten er enn annen, henger ikke lov og praksis sammen. Da forekommer det at klagesaker blir liggende uløste. Selv med Statsforvalteren innkoblet. Det betyr ikke at pasientene skal unnlate å kreve sin rett. Noen ganger fører det til endringer.
- Vi kan ikke skaffe mobildekning i Skrøyvdalen, om vi så ville. Kravet er at en offentlig instans må ta initiativet, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Kjøpmann, tidligere ordfører, Bjarne Krekling, Foldereid og Asbjørn Moe fra Nærøy, levde som skoggangsmannsliv fra september 1944 til i februar 1945.
Salg av DPS-bygget skulle skaffe penger i en fart til den slunkne kommunekassen i Nærøysund. Det kommunestyret ikke visste, var at salget kunne drøye i åtte år. Dette på grunn av klausuler, som kommunedirektøren ikke fortalte noe om, da de overlot til ham å forberede salget.
