Kontakt
Jostein Skage
Publisert: 26.04.2025 kl 09:45
Sist oppdatert: 26.04.2025 kl 11:02
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) - Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere - Lovdata
§ 13.Forbud mot å trakassere Trakassering på grunn av forhold som nevnt i første ledd og seksuell trakassering, er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Forbudet omfatter trakassering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i § 6 første ledd.
Forbudet gjelder også hvis en person blir trakassert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og trakasseringen skjer på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering.
Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).
§ 14.Forbud mot å gjengjelde Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt.
Forbudet etter første ledd gjelder tilsvarende overfor vitner i en klagesak, og overfor personer som bistår i en klagesak. Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har unnlatt å gjøre det de har blitt instruert til i strid med § 15
§ 15.Forbud mot å instruere noen om å diskriminere, trakassere eller gjengjelde
Det er forbudt å instruere noen om å diskriminere i strid med § 6, trakassere i strid med § 13, og gjengjelde i strid med § 14.
§ 16.Forbud mot å medvirke til å diskriminere, trakassere, gjengjelde eller instruere Det er forbudt å medvirke til å diskriminere i strid med § 6, trakassere i strid med §13, gjengjelde i strid med § 14, og instruere i strid med § 15.
Kapittel II. Om ugildhet. Overskriften endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9 .
§ 6.(habilitetskrav).
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
§ 9.(oppnevning av stedfortreder). Når en tjenestemann er ugild, skal om nødvendig oppnevnes eller velges stedfortreder for vedkommende.
§ 10.(hvem habilitetsbestemmelsene gjelder for). Foruten for offentlige tjenestemenn gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan.
Kapittel 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet § 4-1.Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet
Kommuner og fylkeskommuner skal aktivt informere om egen virksomhet og om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner og fylkeskommuner. De skal også legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon.
§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver Kommunestyret og fylkestinget ansetter selv en kommunedirektør, som skal være leder av kommunens og fylkeskommunens administrasjon. Kommunedirektøren skal lede den samlete kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir.
Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.
Kommunedirektøren skal påse at vedtak som treffes av folkevalgte organer, blir iverksatt uten ugrunnet opphold. Hvis kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige forhold som har sentral betydning for iverksettingen av vedtaket, skal han eller hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte.
Kommunedirektøren har møte- og talerett i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Kommunedirektøren kan la en av sine underordnete utøve denne retten på sine vegne.
Et folkevalgt organ kan gi kommunedirektøren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.
Kommunedirektøren har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
§ 13-3.Inhabilitet for ansatte Bestemmelsene om inhabilitet i forvaltningsloven kapittel II gjelder ved behandlingen av saker i kommunens og fylkeskommunens administrasjon, med de særreglene som følger av denne paragrafen.
Når en klage skal behandles etter forvaltningsloven § 28 andre ledd, er en ansatt som har vært med på å forberede eller treffe vedtaket, inhabil til å delta i klageinstansens behandling av vedtaket, eller i forberedelsen av saken for klageinstansen.
Hvis en overordnet ansatt er inhabil i en sak, kan heller ikke en direkte underordnet ansatt delta i klageinstansens behandling av saken eller i forberedelsen av saken for klageinstansen.
§ 25-1.Internkontroll i kommunen og fylkeskommunen
Kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges.
Kommunedirektøren i kommunen og fylkeskommunen er ansvarlig for internkontrollen.
Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Ved internkontroll etter denne paragrafen skal kommunedirektøren
a. utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering b. ha nødvendige rutiner og prosedyrer c. avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik d. dokumentere internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig e. evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.
§ 25-2.Rapportering til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og statlig tilsyn
Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll og om resultater fra statlig tilsyn minst én gang i året.
§ 27-1.Lovlighetskontroll
Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen kreve at departementet kontrollerer om et vedtak er lovlig. Et slikt krav må fremmes innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Fristreglene i forvaltningsloven § 30 gjelder. Kravet skal settes fram for det organet som traff vedtaket. Hvis organet opprettholder vedtaket, skal saken sendes til departementet.
Hvis særlige grunner tilsier det, kan departementet på eget initiativ kontrollere om et vedtak er lovlig.
Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 55.
§ 27-2.Hva som kan lovlighetskontrolleres Følgende kan lovlighetskontrolleres: a. endelige vedtak som er truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen b. vedtak om et møte skal holdes for åpne eller lukkete dører c. vedtak som gjelder spørsmål om inhabilitet. Følgende kan ikke lovlighetskontrolleres: a. andre prosessledende avgjørelser enn de som er omtalt i første ledd bokstav b og c b. vedtak om ansettelse, oppsigelse eller avskjed c. spørsmål om et vedtak er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av lov om offentlige anskaffelser. d. avgjørelse om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven § 15-2 første ledd og § 15-3 første ledd.
Endret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553.
§ 27-3.Innholdet i lovlighetskontrollen Ved lovlighetskontroll skal departementet ta stilling til om vedtaket a. har et lovlig innhold b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe et slikt vedtak c. har blitt til på lovlig måte. Lovlighetskontrollen etter § 27-1 første ledd kan likevel begrenses til de anførsler som er tatt opp i saken. Ved lovlighetskontroll etter
§ 27-1 andre ledd bestemmer departementet omfanget av kontrollen. Lovlighetskontrollen kan bare omfatte de offentlig-rettslige sidene ved vedtaket.
Departementet skal oppheve vedtaket hvis det er gjort feil som gjør det ugyldig. Lovlighetskontroll fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Følgende organer kan likevel bestemme at vedtaket ikke skal iverksettes før lovlighetskontrollen er gjennomført: a. organet som traff vedtaket b. et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som er overordnet vedtaksorganet c. departementet.
§ 27-4.Opplysningsplikt ved lovlighetskontroll
Departementet kan i forbindelse med lovlighetskontroll kreve at kommunen og fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker eller forhold ved kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Departementet har også rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter.
§ 30-1.Kapitlets virkeområde Statlig tilsyn med kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov skal skje etter reglene i dette kapitlet når ikke annet følger av lovgivningen ellers.
Reglene i dette kapitlet gjelder for tilsyn med oppfyllelse av plikter som bare er pålagt kommunene eller fylkeskommunene. Bestemmelsene i §§ 30-6 og 30-7 gjelder likevel for alt statlig tilsyn rettet mot en kommune eller fylkeskommune.
§ 30-2.Lovlighetstilsyn Statsforvalteren kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter som er pålagt i eller i medhold av lov. Statsforvalteren kan bare føre slikt tilsyn der det i lov er gitt hjemmel for å føre tilsyn.
§ 30-3.Innsyn og undersøkelser Statsforvalteren kan kreve at kommunen eller fylkeskommunen gir opplysninger om enkeltsaker og forhold ved kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Statsforvalteren har rett til innsyn i alle kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter og kan kreve at kommunale eller fylkeskommunale organer, folkevalgte og ansatte gir de opplysningene og meldingene som statsforvalteren mener er nødvendige for å gjennomføre tilsyn etter dette kapitlet. Statsforvalteren kan også foreta de undersøkelsene som statsforvalteren mener er nødvendige. Taushetsplikt er ikke til hinder for innsyn og undersøkelser etter dette leddet.
Første ledd gjelder også overfor selvstendige rettssubjekter som utfører kommunale eller fylkeskommunale oppgaver for kommuner eller fylkeskommuner.
§ 30-4.Pålegg om retting Statsforvalteren kan gi pålegg til kommunen eller fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelsene statsforvalteren fører tilsyn med oppfyllelsen av.
Før statsforvalteren eller en annen statlig tilsynsmyndighet vedtar pålegg om retting etter første ledd eller annen reaksjon hjemlet i lov mot en kommune eller en fylkeskommune, skal tilsynsmyndigheten vurdere virkningene for kommunens eller fylkeskommunens øvrige virksomhet.
§ 30-5.Partsrettigheter Ved statlig tilsyn kan kommuner og fylkeskommuner klage på vedtak og utøve andre partsrettigheter etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og §§ 14 , 41 og 42
§ 30-6 Samordning av statlige tilsynsmyndigheter
Statsforvalteren samordner planlagte statlige tilsynsaktiviteter overfor kommunen og fylkeskommunen og vurderer det samlete omfanget av statlig tilsyn med den enkelte kommunen eller fylkeskommunen.
Alle statlige tilsynsmyndigheter skal underrette statsforvalteren om planer for tilsyn og om varsel om pålegg om retting eller andre reaksjoner som har vesentlige virkninger for kommunen eller fylkeskommunen. Statsforvalteren kan fastsette frister for når underretning om tilsynsplaner skal være sendt statsforvalteren. Tilsynsmyndigheter som er utpekt som koordinerende myndighet for tilsyn, skal underrette statsforvalteren om koordinerte tilsynsplaner.
Statsforvalteren skal formidle til andre tilsynsmyndigheter sin vurdering av situasjonen i enkeltkommuner og i fylkeskommunen.
– Selvsagt skal både offentlig ansatte og tillitsvalgte kunne kommentere saker i egen kommune eller egen arbeidsplass som de er opptatte av eller har en mening om, sier Trond Ellefsen, leder for arbeidstakerorganisasjonen Delta.
Om du trodde at Rallkattlia bare eksisterte i universet til forfatter Arthur Arntzen? Da har du tatt tatt feil. Så vel Statens Kartverk, som vegkartet til Gratangen kommune kan dokumentere det.
- Vi har arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Det ivaretas av kommunestyret, mens ordføreren har det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren, sa ordfører Amund Hellesø, da han åpnet for innlegg etter kommunedirektørens orientering om "mediesaken". Hvor går grensen...
Alle vet at det er forskjell på «Jørgen Hattemaker og Kong Salamo». Sånn er det ikke i Norges Lover, eksempelvis verken i Grunnloven §100, kommuneloven, forvaltningsloven, eller arbeidsmiljøloven.
Merete Lervåg, Ap: Hvor lav valgdeltakelse kan vi godta og fortsatt kalle dette et demokrati?
Hvor går grensen mellom personalansvaret for kommunedirektøren, og kommunestyrets rett og plikt til å uttrykke meninger om det som blir framført i det viktigste politiske organet i kommunen?
– Jeg vil hjelpe dem som står i det samme som jeg har gjort. Jeg opplevde å være så alene. Ingen snakket med meg. De som er utsatt for fryktkultur trenger å vite at de ikke er alene.
I det norske arbeidslivet ser vi en økende tendens til at dyktige, engasjerte ansatte velger å forlate jobbene sine. De orker ikke lenger å være en del av et system preget av fryktledelse og fryktkultur.
Forsvaret av varslerinstituttet handler grunnleggende sett om ytringsfrihet vår i arbeidslivet. Det handler om retten til å si fra om alvorlige feil man observerer mens man er på jobb.
I kommunestyremøte i Nærøysund 7. november 2024, sa kommunedirektør Karl-Anton Swensen at Namdalsavisa drev kampanje mot kommunen. Bakgrunn var intervjuene med ansatte i helsesektoren om arbeidsmiljøet og "fryktkulturen," som flere over lengre tid hadde hevdet eksisterte i kommunen.
Med utgangspunkt i det politiske miljøet, har ytrenamdal.no forsøkt å trekke en linje gjennom den omtalte fryktkulturen i Nærøysund kommune. I desember 2024 var det kun tre personer som hadde problematisert «fryktkultur» i et offentlig forum i Nærøysund: Kommunedirektøren, Steinar Aspli...
Vikna fastslo i sitt etiske regelverk at kommunens ansatte hadde ytringsfrihet og kunne delta i samfunnsdebatten på internett. Dette etter at Bjørn Ola Holm og Vikna Venstre opprettet facebook-gruppa "Godt valg" i 2011
Om Nærøysund kommune bryter egne regler eller Grunnlovens krav om ytringsfrihet, er i verste fall en sak for Sivilombudet, måneder fram i tid. Verken politiet eller justisministeren vil bry seg, fordi lovbruddet er fritatt for straff.
